GEO · Kilder Brand mentions, kataloger, Wikipedia: hvor AI leser om bedriften din

Hvorfor omtaler betyr noe for AI

Hvis noen spør ChatGPT, Perplexity eller Gemini om en leverandør, søker systemet på Internett etter passende nettsteder og oppsummerer dem. Det er ikke bare hva en bedrift skriver om seg selv som teller, men om andre kilder bekrefter det: Er bedriften i kammerkatalogen, har den anmeldelser, melder lokalavisa, navngir den en spesialistportal?

Forskning støtter dette. I en studie om generativ motoroptimalisering av forskere ved Princeton University og andre institusjoner, presentert på KDD 2024, kan synligheten av innhold i AI‑svar økes med opptil 40 prosent ved å bruke målrettede metoder, avhengig av emnet. For bedrifter betyr dette at innhold og kilder kan påvirkes, men ikke med et eneste triks.

Hvilke kilder AI‑systemer bruker

Den raskeste måten å se hvilke kilder som virkelig teller i din bransje, er å stille typiske kundespørsmål til flere AI‑systemer og notere de koblede kildene. Ofte er det overraskende få, tilbakevendende sider.

Kataloger: Kvalitet i stedet for kvantitet

Regelen pleide å være: så mange oppføringer som mulig. Det som teller i dag er om oppføringene er korrekte og i pålitelige kataloger. Slik går du frem:

1. Ta inventar: Finn bedriftsnavnet ditt, gamle navn, gamle adresser og telefonnumre. Skriv ned hver oppføring.
2. Juster data: Navn, adresse, telefon, hjemmeside, åpningstider og tjenester skal være lik overalt. Motsetninger gjør AI‑systemer forsiktige.
3. Obligatoriske kilder først: Kammer, laug eller fagforening, Google-bedriftsprofilen, Bing Places og Apple Business Connect.
4. Velg bransjeportaler spesifikt: Det er bedre å ha fem portaler som faktisk er sitert i din bransje enn femti oppføringer i tomme kataloger.
5. Slett dupliserte og utdaterte oppføringer: Etter å ha flyttet eller endret navn, blir gamle data ofte liggende i årevis.

Wikipedia og Wikidata

Wikipedia er en viktig kilde for AI‑systemer, men ikke en markedsføringskanal. Den tyskspråklige Wikipedia inkluderer kun selskaper hvis de oppfyller visse relevanskriterier, for eksempel minst 1000 heltidsansatte, mer enn 100 millioner euro i årlig omsetning, en børsnotering på det regulerte markedet eller en bevist dominerende eller innovativ posisjon. Den engelskspråklige Wikipedia krever detaljerte rapporter i uavhengige, anerkjente kilder. De fleste små og mellomstore bedrifter gjør ikke dette, og det er ikke en feil.

Alle med tilknytning til selskapet bør ikke skrive eller redigere artikkelen selv, men heller foreslå endringer på diskusjonssiden og opplyse om interessekonflikten. Betalte bidrag må avsløres i samsvar med Wikimedia Foundations vilkår for bruk. Artikler som betales i hemmelighet blir regelmessig slettet og skader omdømmet ditt.

Wikidata er den strukturerte kunnskapsdatabasen bak Wikipedia. En oppføring er mulig dersom selskapet er en tydelig identifiserbar enhet som kan beskrives ved bruk av anerkjente, offentlig tilgjengelige kilder, som foretaksregisteret eller handelsregisteret og rapporter. En ren oppføring med navn, plassering, år for grunnleggelse, industri og offisiell nettside hjelper maskiner med å tydelig identifisere bedriften din. Det samme gjelder her: objektivt, dokumentert, uten reklamespråk.

Medier og fagartikler

Uavhengige rapporter er spesielt viktige for mennesker og maskiner. Realistiske veier for små og mellomstore bedrifter:

• Lokale medier: Jubileer, lærlingeplasser, prosjekter i regionen, donasjoner og klubbarbeid er virkelige anledninger.
• Spesialmedier og foreninger: Tekniske artikler, praktiske rapporter, foredrag på bransjedager. Mange foreninger publiserer medlemskontingenter.
• Egne data: En liten evaluering fra din hverdag, for eksempel om leveringstider eller prisutvikling i din bransje, siteres ofte hvis det er tydelig forklart.
• Podcaster og intervjuer: Helst med utskrift slik at innholdet også er tilgjengelig som tekst.

Hva du ikke bør gjøre

• Kjøpte varer uten merking: Redaksjonelt innhold som har blitt betalt for uten at det er åpenbart, anses som villedende reklame i henhold til EU-direktivet om urimelig handelspraksis.
• Oppfunne eller kjøpte anmeldelser: De er uttrykkelig forbudt i EU, og det samme gjelder å hevde at anmeldelser kommer fra ekte kunder uten riktig bekreftelse.
• Koble gårder og massekataloger: Hundrevis av oppføringer i kataloger uten lesere er til ingen nytte og kan være skadelige.
• Selvskrevne Wikipedia-artikler: De er vanligvis merkbare og blir ofte slettet eller gitt advarsler.